Psykologisk støtte for mobbeofre – veien tilbake til trygghet og selvtillit

Innlegget er sponset

Psykologisk støtte for mobbeofre – veien tilbake til trygghet og selvtillit

Jeg husker første gang jeg møtte en som hadde opplevd systematisk mobbing på arbeidsplassen. Hun satt der på kafeen, prøvde å være normal og hyggelig, men jeg så det i øynene hennes – den der usikkerheten som liksom bare henger igjen. Det var noe ved måten hun unnskyldte seg for alt på, selv når hun bare ba om sukker til kaffen. «Unnskyld at jeg spør, men kunne du…?» Sånn går det ikke an å leve, tenkte jeg. Etter å ha jobbet som skribent og tekstforfatter i mange år, har jeg skrevet om mange tunge temaer, men psykologisk støtte for mobbeofre er et av de viktigste emnene jeg noensinne har fordypet meg i.

Mobbing etterlater arr som ikke synes utenpå. De som har opplevd det, vet at det handler om så mye mer enn bare «stikk og steiner». Det handler om å miste troen på seg selv, på andre mennesker, på at verden er et trygt sted. Men det finnes håp, og det finnes konkret hjelp å få. Gjennom denne artikkelen vil jeg dele alt jeg har lært om hvilke ressurser og støttealternativer som faktisk fungerer for de som har blitt utsatt for mobbing og trakassering.

Du kommer til å lese om alt fra akutt krisehjelp til langsiktig terapi, fra støttegrupper til selvhjelpsstrategier. Vi skal også se på hvordan familie og venner kan hjelpe, og ikke minst – hvordan du kan begynne å hjelpe deg selv. For det er mulig å komme seg gjennom dette. Det tar tid, det er ikke lett, men det går an.

Hvorfor psykologisk støtte er avgjørende for mobbeofre

La meg være helt ærlig med deg: jeg trodde først at psykologisk støtte var noe man «bare» trengte hvis man var «svak» eller ikke klarte å håndtere ting selv. Altså, hvor feil kan man ta? Det var først da jeg begynte å skrive mer om temaet og snakket med folk som hadde opplevd mobbing, at jeg skjønte hvor brutalt det påvirker hele mennesket. En venn av meg sa det så treffende: «Mobbing er som å få sjelen sin slått i hjel litt hver dag.»

Forskning viser at mobbing kan føre til langvarige psykiske problemer som angst, depresjon, posttraumatisk stress og selvskadingsproblematikk. Men det som er enda verre, synes jeg, er hvordan det ødelegger selvbildet. De som har opplevd mobbing, begynner ofte å tro på de negative tingene som blir sagt om dem. De internaliserer kritikken og gjør den til sin egen stemme. Plutselig er det ikke bare mobberen som sier at du er verdiløs – du begynner å si det til deg selv.

Det er her psykologisk støtte for mobbeofre kommer inn som en livline. Profesjonell hjelp kan hjelpe deg med å skille mellom din egen stemme og mobberens stemme. Det kan hjelpe deg å gjenoppbygge selvtilliten bit for bit. En psykolog jeg snakket med forklarte det sånn: «Vi hjelper folk med å huske hvem de var før mobbingen startet, og så bygger vi videre derfra.»

Men støtte handler ikke bare om terapi og psykologi. Det handler også om å få praktisk hjelp til å håndtere situasjonen, lære seg strategier for å beskytte seg selv, og ikke minst – å oppdage at man ikke er alene om å oppleve dette. Statistikk viser at mobbing rammer langt flere enn vi tror. På arbeidsplasser, i skoler, på nett, i borettslag – det skjer overalt.

Akutte støttetjenester når situasjonen er kritisk

Noen ganger er ikke situasjonen bare vanskelig – den er akutt farlig. Jeg har lært at det er forskjell på å trenge støtte og å trenge øyeblikkelig hjelp. Hvis du har tanker om å skade deg selv, hvis angsten er så sterk at du ikke får puste, eller hvis du opplever at du mister kontrollen fullstendig, da er det ikke tid til å vente på ordinær time hos fastlegen.

Her er de viktigste akutte støttetjenestene du bør kjenne til:

Krisetelefoner og akutthjelp

Mental Helse ungdom har en av de mest tilgjengelige krisetelefonene i Norge. De er åpne hele døgnet og har erfarne samtaleledere som forstår hvor tungt det kan være. Nummeret er 116 123, og det koster ingenting å ringe. De har også chat på nettsidene sine hvis det føles lettere enn å snakke.

Kirkens SOS er en annen fantastisk ressurs som er tilgjengelig 24/7. Ring 22 40 00 40 eller chat på sos.no. De er ikke bare for de som er religiøse – de hjelper alle, uansett bakgrunn eller tro. Jeg har hørt så mange gode historier om folk som har fått akkurat den støtten de trengte gjennom Kirkens SOS i vanskelige øyeblikk.

For akutt psykisk helse-krise kan du også kontakte legevakten (116 117) eller i verste fall, ring 113. Det er ikke noe flaut ved å be om hjelp når du trenger det som mest. Tvert imot – det viser styrke og selvinnsikt.

Digitale støtteplattformer

I dag har vi flere gode digitale løsninger som kan være lettere å bruke når det er midt på natten eller man ikke orker å snakke med noen. Sidetmedord.no er en chattjeneste som er spesielt laget for unge som sliter. Mental Helse sin app «Slik har jeg det» kan også være nyttig for å holde oversikt over humør og tanker.

Noen synes det er lettere å skrive enn å snakke når ting er som verst. Da kan disse digitale løsningene være en god måte å få utløp for følelser og tanker på, samtidig som man får profesjonell respons.

Profesjonell langsiktig terapi og behandling

Etter at den akutte krisen er over, kommer det som kanskje er enda vanskeligere: den langsiktige prosessen med å helbrede og gjenoppbygge seg selv. Jeg skal være ærlig – dette er ikke noe som skjer over natten. Men det skjer. Jeg har sett det med egne øyne hos folk jeg kjenner som har gått gjennom denne prosessen.

Psykologer og psykiatere

Den vanligste formen for psykologisk støtte for mobbeofre er individuell terapi hos psykolog eller psykiater. Men ikke alle terapiformer er like effektive for alle. Kognitivt terapi (KT) og kognitiv atferdsterapi (KAT) har vist seg særlig effektive for å behandle traumer etter mobbing.

Jeg snakket med en psykolog som spesialiserer seg på mobbesaker, og hun forklarte at mye av arbeidet handler om å «reprogrammere» tankemønstrene. «Når noen har blitt mobbet over tid, utvikler de ofte automatiske negative tanker om seg selv,» sa hun. «Vårt arbeid er å hjelpe dem å utfordre disse tankene og erstatte dem med mer realistiske og snille tanker.»

For å få time hos psykolog, kan du enten få henvisning fra fastlegen din (da dekker NAV deler av kostnadene), eller du kan bestille privat time. Venter du på offentlig time, ikke nøl med å gå privat hvis du har råd. Psykisk helse er ikke noe å spare penger på.

EMDR-terapi for traumebehandling

En av de mest effektive behandlingsformene for traume er EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing). Det høres litt rart ut, og jeg må innrømme at jeg var skeptisk først. Men det fungerer faktisk utrolig bra for mange mobbeofre.

EMDR hjelper hjernen med å «fordøye» traumatiske opplevelser på en måte som gjør at de ikke lenger trigger så sterke følelser. En som har prøvd det, beskrev det som å ta stygg medicine som smaker vondt, men som gjør deg frisk etterpå. «Det var ubehagelig å gå gjennom minnene igjen, men etterpå føltes det som om de ikke hadde samme makt over meg lenger,» sa hun.

Grupperapi og støttegrupper

Noe av det mest helbredende med mobbing kan være å oppdage at man ikke er alene om å oppleve det. Gruppeterapi gir muligheten til å møte andre som har vært gjennom lignende opplevelser. Det er noe utrolig kraftfullt ved å høre noen andre sette ord på nøyaktig det du selv har opplevd.

Mange kommuner tilbyr grupperapi for mobbeofre. Du kan spørre fastlegen din om dette, eller kontakte kommunens psykiske helsetjeneste direkte. Røde Kors og Mental Helse Norge organiserer også støttegrupper i mange byer.

En ting jeg har lært er at ikke alle er klare for gruppeterapi med en gang. Noen trenger å jobbe litt med seg selv først i individuell terapi før de tør å åpne seg for andre. Og det er helt greit. Timing er alt i helbredelsesprosessen.

Selvhjelpsstrategier og personlige verktøy

Mens profesjonell hjelp er utrolig viktig, er det også mye du kan gjøre selv for å støtte din egen helbredelsesprosess. Jeg tror sterkt på at vi alle har en indre kraft som kan hjelpe oss, men noen ganger trenger vi bare å lære hvordan vi skal bruke den.

Mindfulness og meditasjon

Ja, jeg vet det høres ut som noe alle snakker om i dag, men mindfulness og meditasjon fungerer faktisk. Ikke fordi det er magisk, men fordi det hjelper deg å få tilbake kontrollen over tankene dine. Når du har blitt mobbet, kan det føles som om tankene bare maler rundt og rundt uten at du klarer å stoppe dem.

Jeg startet selv med Headspace-appen (mest fordi jeg trengte noen til å fortelle meg nøyaktig hva jeg skulle gjøre), men det finnes mange gode alternativer. Noen liker Calm, andre foretrekker norske alternativer som Meditasjon.no. Poenget er å finne noe som fungerer for deg.

Start med bare fem minutter om dagen. Ikke prøv å bli en meditasjonsmester på første forsøket. Det handler om å øve opp evnen til å observere tankene dine uten å bli fullstendig revet med av dem.

Journalføring og skriving

Som skribent kan jeg ikke understreke nok hvor kraftfullt det kan være å skrive ned tankene og følelsene sine. Det trenger ikke å være pent eller litterært – det trenger bare å være ærlig. Når du skriver ned det du tenker og føler, får du på en måte tatt det ut av hodet og lagt det et annet sted.

Prøv å sette av 10-15 minutter hver dag til å skrive. Ikke tenk på grammatikk eller rettskriving. Bare skriv alt som kommer opp. Noen dager blir det bare «jeg er lei meg og sint og vet ikke hva jeg skal gjøre.» Andre dager kommer det kanskje mer reflekterte tanker.

Etter et par uker kan du begynne å se mønstre. Kanskje oppdager du at du alltid føler deg verst på mandager, eller at visse ting trigger særlig sterke reaksjoner. Denne innsikten kan være utrolig verdifull når du jobber med terapi eller prøver å forstå deg selv bedre.

Fysisk aktivitet som mental medisin

Jeg pleier ikke å være den som tyr til klisjeer, men når det gjelder trening og psykisk helse, er forskningen bare så klar at det er vanskelig å ignorere. Fysisk aktivitet produserer endorfiner, reduserer stresshormoner og kan være like effektivt som antidepressiva for noen personer.

Men ikke tro at du må bli en maratonløper for å få nytte av det. En 20-minutters gåtur kan være nok. Yoga kan være fantastisk fordi det kombinerer fysisk aktivitet med mindfulness. Svømming kan være beroligende fordi det er repetitivt og meditativt. Finn noe du faktisk liker å gjøre, ikke noe du tror du burde gjøre.

Aktivitet	Tidsbruk	Fordeler	Egnet for
Gåing	20-30 min	Lett tilgjengelig, reduserer stress	Alle nivåer
Yoga	30-60 min	Kombinerer bevegelse og mindfulness	De som liker roligere aktivitet
Svømming	30-45 min	Meditativt, god helkroppsøvelse	De som liker vann
Løping	20-40 min	Høy endorfinproduksjon	De som liker intensitet
Styrketrening	45-60 min	Bygger selvtillit, frigjør aggresjon	De som vil føle seg sterkere

Støtte fra familie og venner – hvordan be om hjelp

En av de tyngste delene ved å oppleve mobbing er følelsen av å være helt alene. Ironisk nok kan det være vanskelig å åpne seg for de som står deg nærmest. Jeg tror det handler om skam – man føler seg på en måte defekt eller svak fordi man ikke klarer å «bare ignorere det» slik alle alltid sier man skal.

Å åpne seg for familie

Familie kan være både den beste støtten og den verste belastningen, avhengig av hvordan de reagerer. Jeg har hørt historier om foreldre som har sagt ting som «bare slå tilbake da» eller «det bygger karakter» – altså, slikt som bare gjør vondt verre. Men jeg har også hørt om familier som har stilt opp på en måte som har reddet livet til mobbeofferet.

Når du skal fortelle familie om mobbingen, kan det være lurt å gjøre det når du har overskudd til å forklare ordentlig. Ikke midt i en krise der alle følelser koker over. Sett av god tid, og vær forberedt på at de kanskje ikke forstår med en gang. Mange eldre generasjoner har et litt annet forhold til mobbing enn det vi har i dag.

Vær konkret på hva slags støtte du trenger. «Jeg trenger at dere bare lytter uten å komme med råd akkurat nå.» Eller: «Jeg trenger praktisk hjelp til å finne en psykolog.» Folk vil gjerne hjelpe, men de vet ikke alltid hvordan.

Venner som støttespillere

Venner kan være gull verdt, men det er også her man ofte oppdager hvem som er ekte venner og hvem som bare var bekjente. Mobbing har en tendens til å teste relasjoner på en måte som ikke alltid er hyggelig.

De beste vennene er de som ikke prøver å «fikse» deg eller komme med kloke råd hele tiden. De er bare der. De ringer og spør hvordan det går. De inviterer deg med på ting selv om du har sagt nei de siste ti gangene. De husker å spørre hvordan det gikk på psykologtimen.

Men det er også viktig å ikke bruke vennene dine som terapeuter. Det er ikke fair verken mot deg eller dem. Venner skal være venner, ikke behandlere. Del gjerne det du sliter med, men husk at de også har sine egne liv og bekymringer.

Hvordan sette grenser

Noe av det viktigste jeg har lært om psykologisk støtte for mobbeofre er betydningen av å sette grenser. Mobbing handler ofte om at noen krenker dine grenser igjen og igjen, så å lære seg å sette og håndholde grenser blir en viktig del av helbredelsesprosessen.

Det kan være grenser mot familie som stiller for mange spørsmål, venner som vil «fikse» alt, eller kolleger som ikke forstår at du trenger tid til å komme deg. Det kan også være grenser mot deg selv – at du ikke skal kreve at du blir frisk over natten, eller at du skal kunne håndtere alt alene.

Digitale ressurser og online-støtte

Internett kan være både den beste og verste plassen for noen som har opplevd mobbing. På den ene siden finnes det utrolig mange gode ressurser, støttegrupper og informasjon. På den andre siden kan nettmobbing gjøre vondt verre, og det er mye dårlig informasjon der ute også.

Pålitelige nettsider og ressurser

Mental Helse Norge (mentalhelse.no) er kanskje den beste ressursen vi har på norsk. De har alt fra faktaark om mobbing til tips for selvhjelp og oversikt over hvor du kan få profesjonell hjelp. Jeg kommer tilbake til denne siden igjen og igjen når jeg skriver om psykiske helseproblemer.

Røde Kors har også gode ressurser, både på nett og i form av støttegrupper i mange kommuner. De driver også Dopingtelefonen, som kan være en god ressurs for noen som sliter med utfordringer relatert til prestasjon og mestring.

Ung.no er fantastisk for de som er under 25. De har både chat-tjeneste og masse god informasjon om mobbing, psykisk helse og rettigheter. Språket er lettere å forstå enn mange andre offentlige sider, og de tar opp temaer på en måte som føles relevant for unge.

Online støttegrupper og forum

Det finnes flere norske forum og grupper på Facebook der folk som har opplevd mobbing kan møtes og støtte hverandre. Men vær litt forsiktig her. Noen grupper kan bli for fokusert på det negative og trekke deg ned i stedet for å løfte deg opp.

Se etter grupper som er moderert av fagfolk eller organisasjoner, og som har klare regler for hva slags innhold som er lov. Unngå grupper der folk bare sutrer og baker seg i negativitet uten å prøve å komme seg videre. Du trenger støtte, ikke mer drama.

Apps og digitale verktøy

Det finnes mange apps som kan være nyttige for mental helse. Jeg har allerede nevnt Headspace og Calm for meditasjon. Youper er en AI-basert app som hjelper deg å holde oversikt over humør og tanker. Sanvello har gode verktøy for å håndtere angst.

Men ikke tro at en app kan erstatte ekte menneskelig kontakt og profesjonell hjelp. Apps kan være gode supplement, men de er ikke en erstatning for terapi eller støtte fra andre mennesker.

Juridisk støtte og rettigheter

Det er en side ved mobbing som mange ikke tenker på: du har faktisk rettigheter, og det finnes juridiske virkemidler. Dette er ikke noe jeg visste mye om før jeg begynte å skrive om temaet, men det viser seg at psykologisk støtte for mobbeofre også kan innebære juridisk bistand.

Mobbing på arbeidsplassen

Hvis du opplever mobbing på jobben, har du sterke rettigheter gjennom Arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren din har plikt til å sørge for et trygt og sunt arbeidsmiljø. Hvis de ikke gjør noe med mobbingen selv om de er klar over den, kan de faktisk bli strafferettslig ansvarlige.

Dokumenter alt. Skriv ned tidspunkter, vitner, hva som ble sagt og gjort. Ta vare på eposter og meldinger. Kontakt tillitsvalgte eller verneombud. Hvis ikke det hjelper, kan du melde saken til Arbeidstilsynet.

For juridisk hjelp kan du kontakte fagforeningen din hvis du er medlem, eller Juridisk rådgivning for arbeidstakere (JRA). LO Stat tilbyr også gratis juridisk rådgivning til medlemmer.

Mobbing i skolen

Skoler har også juridiske forpliktelser til å håndtere mobbing. Opplæringsloven sier at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Hvis skolen ikke gjør noe med mobbingen, kan du klage til Fylkesmannen.

Foreldrene kan kreve møte med skolen og få en skriftlig plan for hvordan mobbingen skal stoppes. Hvis dette ikke fungerer, kan saken tas videre til skolemyndighetene. I alvorlige tilfeller kan det også være grunnlag for å politianmelde.

Nettmobbing og digitale krenkelser

Nettmobbing er straffbart i Norge. Hvis noen trakasserer, truer eller ydmyker deg på nett, kan det politianmeldes. Screenshot og ta vare på alle bevis. Kripo har en egen nettside (politiet.no) med informasjon om hvordan du anmelder digitale krenkelser.

Kripos har også en egen seksjon som jobber med nettkriminalitet. De tar denne typen saker på alvor, særlig når det gjelder barn og unge.

Spesialiserte støttetjenester for ulike grupper

Ikke alle mobbeofre har de samme behovene. Barn, ungdom, voksne, LHBTQI+-personer, personer med funksjonsnedsettelser – alle kan ha behov for spesialisert hjelp som forstår deres spesielle situasjon.

Barn og ungdom

BRIS (Barnens Rettigheter i Samfunnet) er kanskje den viktigste ressursen for barn som opplever mobbing. De har telefon (116 111), chat og også en egen nettside der barn kan stille spørsmål anonymt. Jeg har lest mange av brevene som publiseres på BRIS-siden, og det er hjerteskjærende å se hvor alvorlig mobbing kan påvirke barn.

Mental Helse ungdom har også spesialtilbud for de som er mellom 16 og 25 år. De forstår de spesielle utfordringene som kommer med å være ung og utsatt for mobbing – hvordan det påvirker utdanning, sosial utvikling og selvbilde.

LHBTQI+-personer

LHBTQI+-personer opplever dessverre mobbing i høyere grad enn befolkningen ellers, og mobbingen kan ha en ekstra dimensjon av hat og diskriminering. Skeiv Ungdom og FRI (Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold) tilbyr både støttegrupper og individuell rådgivning.

De har erfaringskonsulenter som selv har opplevd det å være annerledes i en verden som ikke alltid er inkluderende. Det kan være utrolig helbredende å snakke med noen som virkelig forstår hvordan det er å bli mobbet for den man er.

Personer med funksjonsnedsettelser

Personer med synlige eller usynlige funksjonsnedsettelser opplever også mobbing oftere enn gjennomsnittet. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Mental Helse Norge har spesialgrupper og ressurser for denne gruppen.

Det kan være spesielt viktig med terapeuter som forstår dobbeltbelastningen det kan være å både håndtere en funksjonsnedsettelse og mobbing samtidig.

Forebyggende arbeid og beskyttelse

Selv om denne artikkelen primært handler om støtte til de som allerede har opplevd mobbing, synes jeg det er viktig å også snakke om hvordan vi kan beskytte oss selv og andre mot mobbing. Forebygging er tross alt bedre enn behandling.

Å styrke sitt eget forsvar

Dette høres kanskje rart ut, men noe av det beste man kan gjøre for å beskytte seg mot mobbing er å bygge opp selvtilliten sin. Mobbere har en tendens til å velge de som virker sårbare eller usikre. Ikke fordi det er offerets feil – mobbing er alltid mobberens ansvar – men fordi det er slik mobbere opererer.

Assertivitetstrening kan være utrolig nyttig. Det handler om å lære seg å stå opp for seg selv på en rolig og bestemt måte, uten å bli aggressiv eller defensiv. Mange psykologer tilbyr kurs i assertivitet, og det finnes også gode selvhjelpsbøker på temaet.

Sosialt nettverk er også viktig. De som har gode venner og relasjoner er mindre sårbare for mobbing, og hvis mobbing skjer, har de et støttenettverk å falle tilbake på.

Å hjelpe andre som blir mobbet

En av tingene som gjør vondt når man selv har opplevd mobbing, er å se andre gå gjennom det samme. Men det å hjelpe andre kan faktisk også være helbredende for en selv. Det viser at man har kommet dit at man kan bruke sine erfaringer til noe positivt.

Hvis du ser noen bli mobbet, ikke bare gå forbi. Du trenger ikke å konfrontere mobberen direkte (det kan faktisk gjøre ting verre), men du kan:

• Snakke med offeret i etterkant og vise støtte
• Rapportere det du har sett til relevante myndigheter
• Invitere offeret med på sosiale aktiviteter
• Være en venn når de trenger det mest

Når mobbing skjer på arbeidsplassen

Mobbing på arbeidsplassen har sine egne utfordringer fordi det handler om din inntekt og karriere, ikke bare sosiale relasjoner. Jeg har snakket med flere som har opplevd mobbing på jobben, og det er slående hvor likt det er på tvers av bransjer og hierarkier.

Typiske tegn på arbeidsmobbing

Arbeidsmobbing kan være subtil og vanskelig å sette fingeren på. Det kan være at du systematisk blir utelukket fra møter, at arbeidsoppgavene dine blir kritisert urettferdig, at du ikke får den informasjonen du trenger for å gjøre jobben din, eller at kolleger unngår deg sosialt.

En som opplevde dette, beskrev det som «å bli gjort usynlig.» Hun fikk ikke lenger de viktige epostene, ble ikke invitert til teammøter, og kolleger sluttet å snakke med henne ved kaffeautomaten. «Det var som om jeg ikke eksisterte,» sa hun.

Strategier for å håndtere jobbrelatert mobbing

Det første du bør gjøre er å dokumentere alt. Jeg kan ikke understreke dette nok. Skriv ned datoer, klokkeslett, hvem som var til stede, og nøyaktig hva som skjedde. Ta screenshot av krenkende eposter eller meldinger. Dette kan bli avgjørende hvis du skal ta saken videre.

Snakk med tillitsvalgte, verneombud eller HR hvis bedriften har det. Men vær forberedt på at ikke alle arbeidsgivere håndterer mobbesaker godt. Noen ganger kan det til og med gjøre situasjonen verre hvis mobberen får vite at du har klaget.

Psykologisk støtte for mobbeofre på arbeidsplassen kan innebære å få hjelp til å håndtere den ekstra belastningen det er å måtte gå på jobb hver dag til et sted der du blir behandlet dårlig. Noen velger til slutt å bytte jobb, og det er ikke å gi opp – det kan være den smarteste beslutningen for din psykiske helse.

Økonomisk støtte og praktiske ordninger

En ting som ikke alltid blir snakket om, men som er utrolig viktig: mobbing kan koste penger. Terapi, legetimer, kanskje tidsbruk eller redusert arbeidskapasitet. Heldigvis finnes det noen ordninger som kan hjelpe.

Støtte fra NAV og det offentlige

Hvis du får henvisning fra fastlegen din til psykolog, dekker NAV deler av kostnadene. Du betaler en egenandel på rundt 200 kroner per time, mens NAV dekker resten (opptil 8 timer per år for voksne, flere for barn og ungdom).

Hvis du har langvarige psykiske plager som følge av mobbing, kan du også søke om stønad fra NAV. Dette kan være arbeidsavklaringspenger hvis du midlertidig ikke kan jobbe, eller uføretrygd hvis plagene er permanente og alvorlige.

For elever og studenter finnes det ordninger for tilrettelagt undervisning og eksamen hvis mobbing har påvirket skoleprestasjoner.

Forsikrings- og erstatningsordninger

Hvis mobbingen skjedde på arbeidsplassen, kan det være grunnlag for erstatning gjennom NAVs yrkesskadeordning. Dette krever at du kan dokumentere at de psykiske plagene er en direkte følge av arbeidsforholdene.

Noen forsikringsselskaper har også utvidet dekningen sin til å inkludere behandling av mobbing-relaterte psykiske plager. Sjekk forsikringsavtalene dine – du kan bli positivt overrasket.

Å gjenoppbygge selvtillit og livskvalitet

Den kanskje viktigste delen av psykologisk støtte for mobbeofre er prosessen med å bygge seg selv opp igjen. Dette er ikke noe som skjer automatisk eller raskt, men det er mulig. Jeg har sett folk gå fra å være helt knekte til å bli sterkere enn de noensinne har vært.

Å finne tilbake til seg selv

Mobbing kan få deg til å glemme hvem du egentlig er. Du begynner å definere deg selv ut fra det negative bildet mobberen har malt av deg. En av de viktigste oppgavene i helbredelsesprosessen er å finne tilbake til din sanne identitet.

Prøv å huske hvem du var før mobbingen startet. Hva likte du å gjøre? Hva var du god på? Hvilke drømmer hadde du? Disse tingene er fortsatt der – de er bare begraved under lag av såre opplevelser.

Start med små ting. Hvis du likte å tegne, kjøp en tegneblokk og noen blyanter. Hvis du likte å lese, besøk biblioteket. Hvis du var glad i musikk, start å lytte igjen. Bit for bit kan du bygge tilbake forbindelsen til den du egentlig er.

Å sette nye mål og drømmer

Mobbing kan få hele livet til å handle om bare å overleve. Men du fortjener mer enn å bare overleve – du fortjener å leve og trives. Når du begynner å få det litt bedre, kan det være tid for å sette nye mål for livet ditt.

Start med små, oppnåelige mål. «Jeg skal gå en 15-minutters tur hver dag denne uken.» «Jeg skal ringe en venn og avtale kaffe.» «Jeg skal melde meg på et kurs jeg er interessert i.» Suksess bygger på suksess, og hvert lille mål du oppnår gir deg mer selvtillit.

Å hjelpe andre som har vært gjennom det samme

Mange som har kommet seg gjennom mobbing, finner at det å hjelpe andre i samme situasjon er utrolig meningsfylt. Du kan bli frivillig i organisasjoner som Mental Helse Norge eller Røde Kors, skrive om dine erfaringer, eller bare være der for venner som sliter.

Det er noe kraftfullt ved å kunne si: «Jeg forstår akkurat hvordan du har det, og jeg kan fortelle deg at det blir bedre.» Din erfaring, så vond den har vært, kan bli til noe som hjelper andre.

Når skal du søke akutt hjelp?

Det er viktig å kunne gjenkjenne når situasjonen har blitt så alvorlig at du trenger umiddelbar hjelp. Dette er ikke noe å ta lett på eller å «vente og se» med.

Faresignaler å være oppmerksom på

Hvis du har tanker om å skade deg selv eller ta ditt eget liv, ikke vent. Ring 113 eller dra til nærmeste legevakt eller sykehus. Det spiller ingen rolle hvor flau eller dramatisk du synes det er – livet ditt er viktigere enn alt annet.

Andre faresignaler kan være at du ikke klarer å spise eller sove i flere dager, at du isolerer deg fullstendig fra alle, eller at du bruker alkohol eller andre rusmidler for å klare dagen. Dette er tegn på at du trenger profesjonell hjelp nå, ikke neste uke.

Angstanfall som er så sterke at du tror du skal dø, eller at du opplever å miste grepet om virkeligheten, er også grunner til å søke akutt hjelp.

Hvem du kan kontakte

Ved akutt fare: Ring 113 (medisinsk nødetat) eller 112 (politi)

Legevakt: 116 117

Mental Helse ungdom: 116 123 (gratis, døgnåpent)

Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat på sos.no

BRIS (for barn): 116 111

Ikke nøl med å bruke disse tjenestene. De er der for å hjelpe, og de ansatte er vant til å håndtere psykiske kriser.

Støtte til pårørende og familie

Når noen du er glad i opplever mobbing, kan det være vanskelig å vite hvordan du best kan hjelpe. Som pårørende trenger du kanskje også støtte for å håndtere situasjonen på best mulig måte.

Hvordan støtte uten å ta over

Den største fellen mange pårørende faller i, er å prøve å «fikse» situasjonen. Du vil så gjerne hjelpe at du begynner å gi råd, foreslå løsninger, eller til og med prøve å konfrontere mobberne selv. Men det kan faktisk gjøre ting verre.

Det beste du kan gjøre er å lytte. Vær tilgjengelig uten å være påtrengende. Still spørsmål som «Hvordan kan jeg hjelpe deg akkurat nå?» i stedet for å komme med løsninger som personen ikke har bedt om.

Respekter deres valg, selv om du ikke forstår dem. Hvis de velger å bytte skole eller jobb i stedet for å «kjempe», støtt det valget. De vet best hva de orker og hva som er best for dem.

Å ta vare på seg selv som pårørende

Det er utrolig slitsomt å se noen du elsker lide. Du kan oppleve alt fra maktesløshet og frustrasjon til sinne mot mobberne. Disse følelsene er helt normale, men du trenger å ta vare på deg selv også.

Søk gjerne støtte selv. Mange av støttetjenestene som tilbyr hjelp til mobbeofre, tilbyr også støtte til pårørende. Mental Helse Norge har egne pårørende-grupper, og du kan også få samtaler med kriseteam eller psykolog.

Fremtiden etter mobbing – det blir bedre

Jeg vil avslutte denne omfattende gjennomgangen av psykologisk støtte for mobbeofre med å si det jeg mener er det viktigste: det blir bedre. Jeg har sett det hos så mange personer som har vært gjennom helvete og kommet ut på den andre siden.

Det betyr ikke at du glemmer det som har skjedd, eller at du aldri tenker på det igjen. Men det betyr at mobbingen ikke lenger definerer hvem du er eller kontrollerer livet ditt. Den blir til en erfaring som har formet deg, men ikke knust deg.

Mange som har opplevd mobbing blir faktisk ekstra sterke og empatiske mennesker. De utvikler en evne til å se andre som sliter, og en indre styrke som kommer av å ha overlevd noe virkelig vanskelig. Det unnskylder selvsagt ikke mobbingen – den burde aldri ha skjedd. Men det viser at mennesker har en utrolig evne til å hele og vokse, selv etter de verste opplevelsene.

Hvis du leser denne artikkelen fordi du selv sliter med følgene av mobbing, håper jeg du har funnet noe nyttig informasjon om hvor du kan få hjelp. Husk at det å søke støtte ikke er et tegn på svakhet – det er et tegn på styrke og selvinnsikt. Du fortjener å ha det bra, og det finnes folk som vil hjelpe deg å komme dit.

Ta en dag om gangen. Vær snill med deg selv. Og husk: du er ikke alene, og du kommer til å klare dette.