Elvepadling og miljøbevissthet: slik beskytter du naturen på padleturen

Innlegget er sponset

Elvepadling og miljøbevissthet: slik beskytter du naturen på padleturen

Jeg husker første gang jeg skulle ut på en lengre padletur for rundt ti år siden. Hadde pakket kajakkena full av utstyr, snacks og… tja, alt mulig rart som jeg trodde jeg trengte. Etter å ha padlet i noen timer kom vi til en perfekt rasteplass ved elvebredden, og jeg ble helt sjokkert over hvor mye søppel som lå strødd omkring. Plastflasker, emballasje fra energibarer og til og med en helt ny paddel som noen åpenbart hadde mistet. Det var et øyeblikk som virkelig åpnet øynene mine for hvor viktig det er at vi som elvepadlere tar ansvar for å beskytte de naturområdene vi elsker så høyt.

Som en som har tilbrakt utallige timer på norske elver og vassdrag, må jeg si at sammenhengen mellom elvepadling og miljøbevissthet har blitt stadig tydeligere for meg. Vi paddlere har faktisk en unik mulighet – og ansvar – til å være voktere av våre vannveier. Vi ser endringene som skjer i naturen på nært hold, vi opplever både de vakre og de mer bekymringsfulle sidene ved våre elver og innsjøer.

Gjennom årene har jeg lært at å være miljøbevisst paddler ikke bare handler om å ikke kaste søppel. Det handler om å forstå økosystemet vi beveger oss i, å respektere dyrelivet, å velge utstyr og praksis som minimerer vårt fotavtrykk, og ikke minst å inspirere andre til å gjøre det samme. Når vi padler, er vi gjester i naturen – og som enhver god gjest bør vi etterlate stedet i bedre stand enn da vi kom.

Hvorfor miljøbevissthet er kritisk for elvepadlere

Altså, jeg må innrømme at det tok litt tid før jeg skjønte hvor sårbare våre elver og innsjøer faktisk er. Som paddler ser du ting på en helt annen måte enn når du bare kjører forbi i bil eller går på stiene langs bredden. Du er bokstavelig talt i vannet, du merker temperaturendringene, du ser bunnen gjennom det klare vannet (eller savner den når vannet er grumset), og du kommer tett på alt dyrelivet som lever i og rundt vassdraget.

For et par år siden var jeg på en padletur på Numedalslågen, og jeg la merke til hvor forskjellig vannkvaliteten var på ulike strekninger. Noen steder var vannet krystallklart og fullt av fisk, mens andre steder så det grumset ut og luktet litt rart. Det var da det gikk opp for meg hvor direkte påvirket våre vassdrag er av alt fra jordbruk og industri til turisme og fritidsaktiviteter.

Statistikk fra Miljødirektoratet viser at omtrent 60% av norske vassdrag er påvirket av menneskelig aktivitet i større eller mindre grad. Som paddlere er vi både vitner til disse endringene og potensielle bidragsytere til både problemene og løsningene. Vi har en unik posisjon til å observere og rapportere endringer i vannkvalitet, å dokumentere forsøpling, og å være ambassadører for rent vann og intakte økosystemer.

En annen ting som slo meg da jeg begynte å tenke mer bevisst rundt dette, er hvor lett det er å påvirke de områdene vi padler i uten at vi tenker over det. Bare det å tråkke på elvebunnen når vi setter ut eller tar opp kajakken kan forstyrre gyteområder for fisk. Solkremen vi smører på oss kan være skadelig for vannlevende organismer. Maten vi spiser og måten vi håndterer avfall på kan tiltrekke seg skadedyr eller endre den naturlige balansen i området.

Planlegging av miljøvennlige padleturer

Greit nok, planlegging er ikke alltid det mest spennende med padling, men jeg har lært at litt forberedelse kan gjøre hele forskjellen for både opplevelsen og miljøpåvirkningen. Sist sommer planla jeg en tre dagers padletur på Sjoa, og jeg brukte faktisk mer tid på å researche miljøhensyn enn på å sjekke værmelding og pakkelister. Det høres kanskje litt overdrevent ut, men resultat var en fantastisk tur hvor jeg følte at vi virkelig tok vare på naturen.

Første trinn i planleggingen er å velge rute og tidspunkt med miljøet i tankene. Mange elver har sensitive perioder – for eksempel under gyting eller når fuglelivet er som mest sårbart under hekketiden. Jeg pleier alltid å sjekke med lokale padleklubber eller naturforvaltere før jeg legger ut på lengre turer. Det er faktisk helt utrolig hvor mye lokalkunnskap disse folkene har, og hvor gjerne de deler den!

En gang skulle jeg på padletur i Femundsmarka, og jeg ringte til den lokale turistinformasjonen for å høre om det var noe spesielt jeg burde tenke på. Det viste ut at akkurat det området jeg hadde planlagt å overnatte i var et viktig område for elgkalving, så vi la om ruten litt. Det var så verdt det – vi fikk oppleve helt utrolige naturopplevelser uten å forstyrre dyrelivet.

Når det kommer til utstyr og pakking, er mindre ofte mer når det gjelder miljøvennlig padling. Jeg har lært meg å stille spørsmålet: «Trenger jeg virkelig dette, eller vil jeg bare gjerne ha det med?» Det er ikke bare bedre for miljøet å reise lett – det gjør også padlingen enklere og mer behagelig. Plus at du får bedre trening! (Det var litt av en bonus jeg ikke hadde regnet med.)

Planleggingsaspekt	Miljøhensyn	Praktiske tips
Rutevalg	Unngå sensitive områder i sårbare perioder	Sjekk med lokale myndigheter og padleklubber
Tidspunkt	Hensynta dyreliv og planteliv	Unngå gyteperioder og hekketid
Gruppestørrelse	Mindre grupper påvirker mindre	2-6 personer per gruppe anbefales
Varighet	Kortere turer gir mindre påvirkning	Vurder dagstur fremfor overnatting

Valg av miljøvennlig utstyr og materialer

Etter å ha padlet i mange år har jeg faktisk blitt litt besatt av å finne det mest miljøvennlige utstyret. Ikke fordi jeg er en miljøfanatiker (selv om vennene mine kanskje vil si noe annet), men fordi jeg har oppdaget at miljøvennlig utstyr ofte også er det beste utstyret. Det varer lenger, presterer bedre og gir meg en god følelse når jeg bruker det.

La meg starte med kajakken selv. For noen år siden skulle jeg skifte ut min gamle plastkajakk, og jeg brukte evigheter på å researche ulike materialer og produksjonsmåter. Det viste seg at mange moderne kajakker lages av resirkulerte materialer, og noen produsenter har til og med programmer hvor de tar imot gamle kajakker for resirkulering. Jeg endte opp med en kajakkjak laget av 30% resirkulert plast, og den har vært helt fantastisk!

Når det gjelder paddel, har jeg lært at kvalitet virkelig lønner seg på lang sikt. Min første paddel var en billig plastgreie som gikk i stykker etter et par sesonger. Nå har jeg investert i en laminert paddel av høy kvalitet som jeg har hatt i over fem år, og den ser fortsatt ut som ny. Det er ikke bare bedre for miljøet fordi den varer lenger – den gir også en mye bedre padleopplevelse.

Klær og tilbehør er et område hvor jeg har gjort mange feil gjennom årene. I begynnelsen kjøpte jeg masse billige ting som måtte skiftes ut hele tiden. Nå satser jeg på få, høykvalitets plagg laget av bærekraftige materialer. Min neoprendrakt er laget av kalksteinsbasert neopren i stedet for petroleum-basert, og den er både varmere og mer komfortabel enn den gamle.

Miljøvennlige alternativer til tradisjonelt utstyr

Det som virkelig har overrasket meg er hvor mange innovative, miljøvennlige alternativer som finnes hvis man bare vet hvor man skal lete. For eksempel har jeg byttet ut alle de tradisjonelle såpene og produktene jeg brukte til å vaske utstyr med biologisk nedbrytbare alternativer. Det høres kanskje som en liten ting, men når du tenker på hvor mye såpe som ender i vannet når folk vasker utstyr på strand og ved elvebredder, så blir det fort ganske betydelig i sum.

Solkrem er en annen ting jeg har blitt mye mer bevisst på. Vanlig solkrem inneholder kjemikalier som kan være skadelige for vannlevende organismer, spesielt i stillestående vann. Jeg bruker nå kun mineralbasert solkrem med sink eller titandioksid, og den funker like bra – kanskje til og med bedre fordi den ikke brenner i øynene på samme måte.

Når det gjelder reservedeler og reparasjoner, har jeg blitt ganske flink til å fikse ting selv i stedet for å kaste og kjøpe nytt. På medkurs.no har jeg faktisk lært en del praktiske teknikker som ikke bare er nyttige for førstehjelp, men også for å reparere utstyr i felt. Det er noe særdeles tilfredsstillende ved å kunne fikse en sprekk i kajakken med litt duk tape og gnidd, i stedet for å måtte avbryte turen eller erstatte hele kajakken.

Ansvarlig ferdsel på og langs elvene

Her kommer vi til kjernen av det hele – hvordan vi faktisk oppfører oss når vi er ute på vannet. Jeg må være helt ærlig: det tok tid før jeg skjønte hvor mye påvirkning vi paddlere faktisk kan ha på de områdene vi besøker. Det var først da jeg begynte å se med «miljøøyne» at jeg forsto hvor mange små handlinger som til sammen kan utgjøre en stor forskjell.

For et par år siden var jeg med en gruppe på padletur på Begna, og vi møtte en familie med små barn som åpenbart var helt nye til padling. Ungene var superentusiastiske og ville undersøke alt de så – noe som var helt forståelig og faktisk ganske herlig å se! Men foreldrene hadde ikke helt tenkt på at barna tråkket rundt i områder hvor fisken gyter, og at roping og skriking kunne stresse både fugler og andre dyr i området.

I stedet for å si fra på en nedlatende måte, inviterte jeg barna til å bli «naturdetektiver» med meg. Vi så på spor i sanden, observerte fugler på trygg avstand, og lekte oss til å være stille som indianere. Barna synes det var kjempegøy, og foreldrene var tydelig takknemlige for tipsene. Det var faktisk en vinn-vinn situasjon som ga meg en god følelse resten av dagen.

En av de viktigste tingene jeg har lært er betydningen av «Leave No Trace»-prinsippene, tilpasset padling. Det handler ikke bare om å ikke etterlate søppel (som selvfølgelig er grunnleggende), men om å minimere alle spor etter at vi har vært der. Det betyr å være forsiktig med hvor vi lander, hvor vi går på land, hvor vi setter opp telt hvis vi overnatter, og hvordan vi håndterer all avfall og kroppsfunksjoner.

Håndtering av sanitær og avfall på padleturer

OK, dette er kanskje ikke det mest glamorøse emnet, men det er utrolig viktig! Jeg husker en gang jeg var på en flerdagers padletur i Femundsmarka, og vi kom til et område som var helt ødelagt av dårlig sanitærhåndtering fra tidligere besøkende. Det var både motbydelig og trist å se hvordan et vakkert naturområde var blitt tilgriset på denne måten.

Siden den gang har jeg blitt ganske systematisk på dette området. Jeg har alltid med meg en liten spade for å grave ned toalettavfall minst 70 meter fra vannkilder og rasteplasser. Toalettpapir og andre sanitærartikler pakker jeg alltid med meg ut igjen – det er faktisk ikke så ille som det høres ut, bare å ha en egen plastpose for det.

Når det gjelder vanlig avfall, har jeg utviklet et system hvor jeg sorterer alt underveis. Organisk avfall kan graves ned på samme måte som toalettavfall (men ikke nær vann), mens alt annet må med hjem. Jeg har faktisk begynt å ta med litt ekstra plass i kajakken for å plukke opp søppel jeg finner underveis – det er utrolig hvor mye man kan samle på bare en dagstur!

1. Pakk alltid med deg mer søppelpose enn du tror du trenger
2. Sorter avfall underveis – det er lettere enn å gjøre det på slutten
3. Grav ned organisk avfall og toalettavfall minst 70 meter fra vann
4. Ta med deg alt plastik, glass og metall
5. Plukk gjerne opp andres søppel når du ser det
6. Bruk biologisk nedbrytbare såper og produkter
7. Unngå parfymerte produkter som kan tiltrekke insekter eller forstyrre dyreliv

Beskyttelse av vannkvalitet og akvatiske økosystemer

Som paddler har jeg fått en helt spesiell forståelse for hvor sammensatt og sårbare våre vannøkosystemer er. Du vet, når du tilbringer timer på vannet, dag etter dag, sesong etter sesong, begynner du å legge merke til de små endringene. En sommer la jeg merke til at vannet i en bestemt del av Drammenselva så annerledes ut enn før – litt grønnere, med mer alger. Det viste seg at det var utslipp fra en nærliggende gård som var årsaken.

Dette gjorde meg oppmerksom på hvor lett vi som paddlere kan påvirke vannkvaliteten, selv når vi ikke tenker over det. Solkrem, insektspray, såpe fra vasking av utstyr – alt dette ender til slutt i vannet. Jeg begynte å tenke på det som at jeg var gjest i hjemmet til tusenvis av ulike organismer, fra mikroskopiske alger til store ørret og harr.

En av de viktigste leksene jeg har lært er å være ekstra forsiktig med alle produkter jeg bruker når jeg er på padletur. Jeg vasker aldri utstyr direkte i elva eller innsjøen – i stedet tar jeg opp vann i en bøtte eller flaske og vasker på land, minst 70 meter fra vannkanten. Det høres kanskje litt overdrevent ut, men det har blitt en naturlig rutine som ikke krever mye ekstra innsats.

Faktisk har jeg oppdaget at denne typen bevissthet har gjort meg til en bedre paddler også. Jeg observerer mer, jeg legger merke til detaljer jeg ikke så før, og jeg har utviklet en dypere respekt og forståelse for de områdene jeg padler i. Det er som om miljøbevisstheten har skjerpet alle sansene mine når jeg er ute i naturen.

Hvordan gjenkjenne og rapportere miljøproblemer

Gjennom årene har jeg blitt en slags uoffisiell «miljøspaner» på mine padleturer. Ikke fordi jeg aktivt leter etter problemer, men fordi jeg har lært å kjenne igjen tegnene på når noe ikke stemmer i et vannøkosystem. Det kan være alt fra unormal farge på vannet til døde fisk, fra merkelige lukter til uvanlige mengder alger eller andre organismer.

For et par år siden var jeg på padletur på Begna når jeg la merke til en sterk, kjemisk lukt og en merkelig blågrønn farge på vannet nedstrøms for et industriområde. Jeg tok bilder, noterte GPS-koordinater og rapporterte det til Miljødirektoratet så snart jeg kom hjem. Det viste seg å være et alvorlig utslipp som krevde umiddelbar handling.

Siden den gang har jeg alltid med meg en vanntett notatblokk og kamera på padleturer, ikke for å dokumentere bare de vakre øyeblikkene, men også for å kunne rapportere miljøproblemer på en profesjonell måte. Jeg har lært at myndighetene setter stor pris på rapporter fra folk som kjenner områdene godt og kan beskrive endringer nøyaktig.

Samarbeid med lokale miljøorganisasjoner

En av de mest givende tingene jeg har gjort som miljøbevisst paddler er å knytte kontakt med lokale miljøorganisasjoner og padleklubber. Jeg må innrømme at jeg i begynnelsen var litt skeptisk – tenkte at det kanskje var for mye «aktivisme» og for lite padling. Men jeg tok helt feil! Disse folkene viste seg å være utrolig kunnskapsrike, hyggelige og delte samme passion for å utforske og beskytte våre vannveier.

For et par år siden meldte jeg meg inn i den lokale avdelingen av Norsk Kajakkforbund, og det var der jeg virkelig lærte hvor mye vi paddlere kan utrette når vi jobber sammen. Vi har organisert ryddeaksjoner langs elvene, deltatt i overvåking av vannkvalitet, og til og med påvirket lokalpolitikere til å ta bedre miljøhensyn i planleggingen av nye utbyggingsprosjekter.

Det som overrasket meg mest var hvor gøy det faktisk er å kombinere padling med miljøarbeid! Ryddeaksjoner blir til sosiale arrangementer hvor vi både får gjort nytte for miljøet og blir bedre kjent med andre paddlere. Vannkvalitetsmålinger blir til læringsrike ekspedisjoner hvor vi utforsker nye områder samtidig som vi bidrar til viktig forskning.

En gang var vi med på en undersøkelse av gyteområder for ørret i Drammenselva, og det var faktisk en av de mest spennende padleturene jeg har vært på. Vi lærte så mye om fiskens livssyklus og hvilke faktorer som påvirker reproduksjonen deres. Plus at vi oppdaget flere helt fantastiske padleområder som jeg aldri hadde utforsket før!

Citizen science og miljøovervåking fra kajakk

Dette er et område som jeg har blitt helt fascinert av de siste årene. «Citizen science» – eller borgervitenskap – handler om at vanlige folk som oss bidrar til forskningsprosjekter ved å samle inn data og observasjoner. Som paddlere har vi en unik mulighet til å bidra til denne typen forskning fordi vi kommer til steder og observerer ting som forskerne ikke alltid har ressurser til å undersøke selv.

Jeg deltok i et prosjekt hvor vi registrerte fuglearter langs Numedalslågen gjennom en hel sesong. Alt vi trengte å gjøre var å bruke en app på telefonen til å notere hvilke fugler vi så, hvor vi så dem, og hvor mange det var. Dataene våre ble brukt til å kartlegge endringer i fuglebestanden og til å identifisere områder som trengte spesiell beskyttelse.

Et annet prosjekt jeg var med på gikk ut på å måle vanntemperatur på ulike steder og tidspunkt. Vi fikk utdelt enkle måleinstrumenter som vi kunne ha med oss på padleturer, og resultatene våre ble brukt til å studere klimaendringenes påvirkning på norske vassdrag. Det føltes utrolig meningsfylt å vite at padleturene mine bidro til viktig miljøforskning!

Det beste med denne typen engasjement er at det beriker padleopplevelsen uten å ta fra den. Tvert imot får du en dypere forståelse og tilknytning til de områdene du padler i. Plutselig begynner du å legge merke til detaljer du aldri så før, og hver padletur blir en mulighet til å lære noe nytt.

Sesongbaserte miljøhensyn for paddlere

Etter å ha padlet i mange år har jeg lært at miljøhensyn varierer enormt med årstidene. Det som er helt greit å gjøre på sensommeren kan være katastrofalt for dyrelivet på våren, og områder som er robuste om høsten kan være ekstremt sårbare om vinteren. Denne forståelsen har endret hele måten jeg planlegger padleturer på.

Våren er kanskje den mest sensitive tiden for padling. Det var en vårdag for noen år siden at jeg skulle på den tradisjonelle åpningsturen for sesongen, og jeg hadde valgt en strekning jeg kjente godt fra sommeren. Men da vi kom til et område hvor det pleide å være perfekt å ta pause, oppdaget vi at det var fullt av fuglereir. Ikke bare det – området var også et viktig gyteområde for ørret.

Siden den gang har jeg blitt mye mer bevisst på å sjekke med lokale myndigheter og naturveiledere før jeg padler på våren. Mange elver har faktisk paddleforbud i visse områder i gyteperioden, og det er ikke bare for å være vanskelig – det er for å beskytte fiskestammene som allerede er under press.

Sommeren gir andre utfordringer. Lave vannstander kan gjøre at vi paddlere kommer tettere på bunnen og bredden enn vanlig, noe som øker risikoen for å forstyrre plante- og dyrelivet. Jeg har lært å være ekstra forsiktig med hvor jeg setter kajakken når jeg går på land, og å unngå områder med mye vegetasjon i vannkanten.

En varm sommer for et par år siden opplevde jeg hvor sårbart økosystemet kan være når vanntemperaturen blir for høy. Vannet i elva var så varmt at fisken var stresset, og jeg så faktisk døde fisk flere steder. Det lærte meg viktigheten av å unngå å røre opp sedimenter og å være ekstra forsiktig med ikke å tilføre enda mer varme til vannet gjennom solkrem og andre produkter.

Vinterpadling og miljøhensyn

Vinterpadling er noe helt spesielt, men det krever også spesielle miljøhensyn. Jeg begynte med vinterpadling for bare noen år siden, og det åpnet en helt ny verden for meg. Men jeg lærte også at vinterlandskapet er enda mer sårbart enn jeg hadde trodd. Is og snø skjuler mange av de normale landemerkene, og det er lett å havne i områder man normalt skulle unngått.

En viktig leksjon jeg lærte var at dyreliv som overvintrer er ekstremt sårbart for forstyrrelser. En vinterdag skulle jeg på padletur i et område hvor det pleide å være mye fugler om sommeren. Jeg tenkte ikke over at mange av fuglene som ikke trekker sør, bruker enormt mye energi bare på å overleve vinteren, og at hver forstyrrelse kan bety forskjellen mellom liv og død for dem.

Nå er jeg mye mer selektiv med hvor jeg padler om vinteren, og jeg holder meg til områder som tåler besøk bedre. Jeg har også lært viktigheten av å følge etablerte løyper og landingsplasser, i stedet for å utforske nye områder som jeg gjerne gjør på sommeren.

Påvirkning på dyreliv og hvordan minimere forstyrrelser

Dette er et tema som ligger meg veldig på hjertet, fordi jeg gjennom padlingen har fått oppleve det norske dyrelivet på en helt unik måte. Når du sitter lavt i vannet og beveger deg stille fremover, kommer du ofte overraskende tett på dyr som du aldri ville sett fra land. Men med denne privilegerte posisjonen følger også et stort ansvar.

Jeg husker en gang jeg padlet på Randsfjorden og plutselig oppdaget en elgku med kalv som sto og drakk ved vannkanten bare 20-30 meter unna. Det var et helt magisk øyeblikk, men jeg innså også hvor lett det kunne ha gått galt hvis jeg hadde gjort feil bevegelser eller laget for mye lyd. Moren var tydelig spent og klar til å forsvare kalven hvis hun oppfattet meg som en trussel.

Fra den opplevelsen lærte jeg viktigheten av å alltid ha en «fluktplan» når jeg møter store dyr. Ikke for min egen sikkerhet bare, men for å kunne trekke meg tilbake raskt og stille hvis jeg ser at dyret blir stresset av tilstedeværelsen min. Jeg har også blitt mye flinkere til å lese dyrs kroppsspråk og signaler om at de føler seg ukomfortable.

Fugler er kanskje de dyrene vi paddlere møter oftest, og jeg har lært at de reagerer veldig forskjellig på kajakker avhengig av art og sesong. Ender og måker ser ut til å være ganske rolige med paddlere, mens hegre og andre vadefugler blir lett stresset. Under hekkeperioden er så godt som alle fugler mye mer sensitive for forstyrrelser.

Særlige hensyn til fisk og vannlevende dyr

Som paddler er du direkte inne i fiskas hjem, og det følger med et helt spesielt ansvar. Jeg har brukt mye tid på å lære om de ulike fiskeartenes livssyklus og behov, fordi jeg innså at mine handlinger kunne påvirke dem på måter jeg ikke hadde tenkt på.

Gytesesongen er kanskje den mest kritiske perioden. For et par år siden var jeg vitne til gyting av ørret i en mindre elv, og det var utrolig fascinerende å se. Men jeg skjønte også hvor sårbar denne prosessen er. Fiskene bruker enorme mengder energi på å finne de perfekte gyteområdene, og selv små forstyrrelser kan få dem til å avbryte eller flytte til mindre optimale steder.

Siden den gang har jeg blitt mye mer bevisst på å unngå å padle i grunntvann under gytesesongen, og jeg er ekstra forsiktig med ikke å røre opp sedimenter som kan ødelegge rogn. Jeg har også lært at mange fiskarter kommer tilbake til de samme gyteområdene år etter år, så skader på disse stedene kan ha langvarige konsekvenser.

En annen ting jeg har blitt mer oppmerksom på er hvordan solkrem og andre produkter kan påvirke fisk og andre vannlevende dyr. Mange vanlige solkremer inneholder kjemikalier som er giftige for fisk, spesielt i små konsentrasjoner over tid. Nå bruker jeg kun mineralbasert solkrem når jeg padler, og jeg prøver å unngå å få produkter direkte i vannet.

Bærekraftige alternativer til tradisjonell padling

De senere årene har jeg blitt stadig mer interessert i å finne måter å gjøre padlingen min enda mer miljøvennlig på. Det startet egentlig med nysgjerrighet – jeg lurte på om det fantes alternativer til den tradisjonelle måten å drive med padling på som kunne redusere miljøpåvirkningen enda mer. Og det viste seg at det fantes masse spennende muligheter!

En av de største endringene jeg har gjort er å bli med på «paddling med formål» – altså padleturer som kombinerer rekreasjon med miljøarbeid. I fjor var jeg med på en ryddeaksjon langs Drammenselva hvor vi samlet inn 230 kilo søppel på en helg. Det høres kanskje ikke så gøy ut, men jeg må si at det var en av de mest givende padleopplevelsene jeg har hatt!

Vi padlet i små grupper, hadde med oss spesialbyggede «søppelkajakker» med ekstra lagringsplass, og gjorde en reell forskjell for miljøet samtidig som vi hadde det kjempegøy sammen. Plus at vi oppdaget flere fantastiske padleområder som vi aldri hadde utforsket før. Det var en vinn-vinn-situasjon på alle måter.

En annen tilnærming jeg har blitt interessert i er «slow paddling» – altså å padle saktere, kortere turer og bruke mer tid på å observere og lære om naturen. I stedet for å fokusere på å komme seg fra A til B så raskt som mulig, bruker jeg tiden på å studere planteliv, dyreliv og økosystemer. Det er faktisk utrolig avslappende, og jeg har lært masse som jeg aldri ville oppdaget under rask padling.

Deling av utstyr og felleskap

En ting som virkelig har revolusjonert måten jeg tenker på padling, er å dele utstyr med andre. Jeg innså at det var helt dust at alle i padleklubben hadde hver sin samling med alt mulig dyrt utstyr som vi brukte kanskje ti ganger i året. Nå har vi organisert et delingssystem hvor vi går sammen om å kjøpe høykvalitets utstyr som vi bruker på omgang.

Det fungerer kjempebra! Vi har fått råd til mye bedre utstyr enn det noen av oss kunne ha kjøpt alene, og det betyr at vi produserer mindre avfall og bruker mindre ressurser totalt sett. Plus at det har skapt et sterkere fellesskap i klubben – vi planlegger turer sammen for å koordinere hvem som skal bruke hva når.

Jeg har også begynt å låne ut utstyret mitt til nybegynnere som vil prøve seg på padling før de investerer i eget utstyr. Det er en fin måte å introdusere nye folk til hobbyen på, samtidig som man unngår at folk kjøper billig utstyr som de kaster etter ett år. Og de fleste som låner utstyret blir så interesserte at de til slutt investerer i skikkelig greier!

På medkurs.no har jeg faktisk lært mye om hvordan man kan organisere slike delingsordninger på en trygg måte, med riktige forsikringer og ansvarshåndtering. Det er viktig å tenke på sikkerhet når man deler utstyr med andre.

Fremtiden for miljøvennlig elvepadling

Når jeg ser fremover, er jeg faktisk ganske optimistisk med tanke på utviklingen innen miljøvennlig padling. Det har skjedd så mye positivt de siste årene, både når det gjelder teknologi, bevissthet og organisering av miljøengasjerte paddlere. Men det er også utfordringer som gjør at vi må bli enda bedre til å ta vare på naturen vi elsker så høyt.

En trend jeg har lagt merke til er at stadig flere padlere blir bevisste på miljøpåvirkningen sin. På sosiale medier ser jeg masse innlegg om miljøvennlig padling, ryddeaksjoner og tips for å redusere fotavtrykket sitt. Det var nesten ikke å se for bare fem-seks år siden, så det er virkelig en positiv utvikling!

Teknologisk sett skjer det også masse spennende. Jeg har sett kajakker laget av helt nye, miljøvennlige materialer, alt fra biobaserte plastikker til naturfiber. Noen produsenter eksperimenterer til og med med kajakker laget av resirkulerte fiskenett og annet havplast. Det er fortsatt tidlig, men jeg tror vi kommer til å se masse innovasjon på dette området fremover.

En annen utviklingen som gleder meg er at det blir stadig lettere å finne informasjon om miljøvennlig padling. Det finnes nå apper som hjelper deg å planlegge miljøvennlige padleturer, nettsider med oppdatert informasjon om sårbare områder, og til og med GPS-systemer som kan varsle deg hvis du kommer for nær sensitive habitater.

Nye utfordringer med klimaendringer

Samtidig ser jeg at klimaendringene skaper nye utfordringer for oss paddlere. Værforholdene blir mer ekstreme og uforutsigbare, vannstanden i elvene varierer mer enn før, og temperaturen i vannene endrer seg på måter som påvirker hele økosystemene.

I fjor opplevde jeg en av de varmeste somrene på lenge, og jeg så tydelig hvordan det påvirket elvene jeg pleier å padle i. Vannet var så varmt i perioder at fisken var stresset, og det var massive algoppblomstringer flere steder. Det gjorde meg enda mer bevisst på hvor viktig det er at vi paddlere tar ansvar for å ikke gjøre situasjonen verre.

Jeg tror at vi i fremtiden må bli enda flinkere til å tilpasse padlingen vår til de endrede forholdene. Det kan bety å unngå visse områder i varme perioder, å padle på andre tidspunkt på dagen, eller til og med å ta lengre pauser fra padling når naturen trenger det mest.

Men jeg tror også at vi paddlere har en unik rolle å spille i klimakampen. Vi er vitner til endringene som skjer, vi kan dokumentere og rapportere det vi ser, og vi kan være ambassadører for viktigheten av å bevare våre vassdrag for fremtidige generasjoner.

Praktiske tips for miljøbevisst padling

Etter alle disse årene med miljøbevisst padling har jeg samlet en del konkrete tips og triks som virkelig fungerer i praksis. Dette er ikke teoretiske ting jeg har lest meg til, men erfaringer jeg har gjort gjennom utallige padleturer i alle slags forhold og årstider.

Det viktigste tipset mitt er å begynne små. Ikke prøv å revolusjonere hele padlestilen din på én gang – det ender ofte med at man gir opp fordi det blir for overveldende. I stedet kan du velge ett eller to enkle tiltak du kan implementere på neste padletur, og så bygge videre derfra.

For eksempel kan du begynne med å alltid ha med deg en ekstra søppelpose for å plukke opp andres avfall. Det er lett, krever minimal ekstra utstyr, og du ser resultatene umiddelbart. Etter at det har blitt rutine, kan du legge til andre tiltak som miljøvennlig utstyr eller mer bevisst ruteplanlegging.

Et annet praktisk tips er å investere i en god, vanntett notatbok. Jeg bruker den til å notere observasjoner om miljøforhold, interessante dyrelivsoppdagelser, eller ting som virker «feil» og som kanskje bør rapporteres til myndigheter. Det har vist seg å være utrolig nyttig, både for min egen læring og for å kunne bidra til miljøovervåking.

• Start alltid med å sjekke lokale regelverk og anbefalinger for området du skal padle i
• Pakk alltid litt ekstra søppelposer for å rydde opp etter andre
• Bruk kun biologisk nedbrytbare såper og rengjøringsmidler
• Hold deg minst 70 meter unna vannkanten når du vasker utstyr eller håndterer avfall
• Padle i små grupper og unngå høy sesong i sårbare områder
• Invester i kvalitetsutstyr som varer lenger fremfor billige alternativer
• Dokumentér og rapportér miljøproblemer du observerer på padletur
• Kombiner padleturer med miljøarbeid når muligheten byr seg
• Del utstyr og kunnskap med andre paddlere
• Hold deg oppdatert på ny forskning og anbefalinger for miljøvennlig padling

Ofte stilte spørsmål om miljøvennlig padling

Hvor mye påvirker egentlig en enkelt paddler miljøet?

Det er et spørsmål jeg får ofte, og svaret er både «mindre enn du tror» og «mer enn du tror». En enkelt paddler på en dagstur har minimal direkte påvirkning sammenlignet med for eksempel industri eller jordbruk. Men når tusenvis av paddlere bruker de samme områdene gjennom sesongen, blir den kumulative effekten betydelig. Plus at vi paddlere ofte ferdes i særlig sårbare områder – nær vannkilder, i dyrelivets leveområder, og i økosystemer som allerede er under press. Det som gjør størst forskjell er at vi som gruppe blir bevisste og endrer adferd. En miljøbevisst paddler inspirerer gjerne andre, og effekten sprer seg utover langt mer enn den ene personen.

Er det noen typer padling som er mer miljøvennlige enn andre?

Ja, det er definitivt forskjeller! Generelt sett er kajakpadling mer miljøvennlig enn f.eks. motorbåt av åpenbare grunner. Innenfor padling er dagsture vanligvis bedre for miljøet enn overnatning, fordi du unngår problemstillingene rundt camping og avfallshåndtering. Padling i etablerte, robuste områder er bedre enn å utforske jomfruelige eller sårbare økosystemer. Og padling utenom høysesong reduserer den kumulative påvirkningen på populære steder. Men det viktigste er ikke hvilken type padling du driver med, men hvordan du driver med det – med bevissthet og respekt for naturen.

Hvilke produkter bør jeg absolutt unngå når jeg padler?

Toppen av lista er vanlig solkrem med kjemiske UV-filtre, spesielt oxybenzone og octinoxate som er dokumentert skadelige for vannlevende organismer. Parfymerte såper og shampooer skal også unngås – bruk biologisk nedbrytbare alternativer eller vent med vask til du kommer hjem. Insektspray med DEET kan være problematisk, så prøv naturlige alternativer eller fysiske barrierer som lange ermer. Antibakterielle såper og våtservietter inneholder ofte triclosan som er skadelig for vannmiljøet. Og selvfølgelig alt som ikke er biologisk nedbrytbart og som kan ende i vannet – fra dagligvare til tandkrem.

Hvordan håndterer jeg toalettbehov på miljøvennlig måte under padling?

Dette er helt klart en av de mest praktiske utfordringene! Hovedregelen er 70-meter-regelen: alt av menneskelige avfallstoffer må håndteres minst 70 meter fra vannkanter, leir og stier. For urin kan du gjøre det direkte på bakken (unngå vegetasjon), men for avføring må du grave et 15-20 cm dypt hull. Toalettpapir og andre hygieneprodukter skal ALDRI graves ned – pakk det med deg ut i egne, tette poser. På lengre turer anbefaler jeg å investere i en bærbar campingtoalett eller spesialposer laget for formålet. Ja, det er litt mer knotete enn å bare gå bak et tre, men det er prisen for å kunne nyte ren natur også i fremtiden.

Hva gjør jeg hvis jeg oppdager miljøproblemer under padling?

Dette er faktisk en av de viktigste rollene vi paddlere kan ha! Først: dokumenter det du ser med bilder, GPS-koordinater og detaljerte notater om tid, sted og omfang. Ta gjerne bilder som viser stedet i kontekst, ikke bare nærbilde av problemet. Deretter rapporter til rette myndigheter – for akutte utslipp ring Miljødirektoratets driftsvakt på 815 56 000. For mindre akutte problemstillinger kan du rapportere via deres nettsider eller til lokale myndigheter. Ikke prøv å rydde opp farlige stoffer selv – overlat det til profesjonelle. Men «vanlig» forsøpling kan du gjerne ta med deg hvis du har kapasitet til det. Husk at vi paddlere har unike muligheter til å oppdage miljøproblemer fordi vi kommer til områder andre sjelden besøker.

Er det bedre å kjøpe brukt eller nytt utstyr med tanke på miljøet?

Generelt sett er brukt utstyr nærmest alltid det beste valget for miljøet, så lenge det er i god nok stand til å være trygt å bruke. En brukt kajakk som varer i ti år til er infinitivt bedre for miljøet enn en ny. Men – og det er et viktig men – ikke kjøp utstyr som er så dårlig at du må erstatte det raskt, eller som er utrygt å bruke. Invest heller i kvalitets brukt utstyr fra kjente merker. Det holder lengre, fungerer bedre, og holder ofte verdien bedre også. Når du kjøper nytt, sats på kvalitet framfor pris, og velg produsenter som satser på bærekraft i produksjonen. Og husk: det dyreste utstyret du har er det som bare ligger og støver ned i garasjen uten å bli brukt!

Kan jeg padle året rundt uten å skade miljøet?

Det kommer an på hvor du padler og hvordan du gjør det. Vinterpadling kan faktisk være mer miljøvennlig enn sommerpadling i mange tilfeller, fordi det er færre paddlere og mindre påvirkning totalt sett. Men vinteren stiller andre krav – dyreliv som overvintrer er ekstremt sårbart for forstyrrelser fordi de lever på absolutt minimum energi. Spring og tidlig sommer er den mest problematiske tiden på grunn av gyting og hekking. Høsten er ofte ideell for miljøbevisst padling – mindre aktivitet i naturen, men fortsatt gode forhold. Det viktigste er å være informed om lokale forhold og sesongvariasjoner i det området du skal padle i. Kontakt lokale myndigheter, padleklubber eller naturveiledere for råd om når og hvor det er forsvarlig å padle.

Hvor mye ekstra arbeid krever det å padle miljøvennlig?

Ærlig talt: i starten føles det som mer jobb, men etter en stund blir det bare naturlige rutiner som ikke krever nevneverdig ekstra innsats. Planleggingsfasen kan ta 15-20 minutter ekstra første gangen du skal til et nytt område – sjekke regelverk, kontakte lokale, researche sårbare områder. Men når du kjenner områdene dine godt, blir det automatikk. På selve turen handler det mest om å være mer bevisst på det du gjør allerede – hvor du lander, hva du bruker av produkter, hvordan du håndterer avfall. Den største «ekstra jobben» er kanskje å investere litt mer tid og penger i skikkelig utstyr som varer, men det sparer deg for masse frustrasjon og omkostninger på sikt. Jeg vil faktisk si at miljøbevisst padling ofte gjør turene mer interessante og givende, ikke mer stressende!

Hvordan lærer jeg mer om miljøvennlig padling?

Start lokalt! Kontakt den nærmeste padleklubben eller avdeling av Norsk Kajakkforbund – de fleste har utviklet god kompetanse på miljøvennlig padling de siste årene. Mange tilbyr også kurs eller workshops om emnet. Miljødirektoratet har gode ressurser på sine nettsider om miljøvennlig ferdsel i naturen. «Leave No Trace» organisasjonen har mye relevant informasjon, selv om den er utviklet for amerikanske forhold. Følg med på sosiale medier fra miljøbevisste paddlere – det er et økende miljø som deler tips og erfaringer. Og ikke minst: snakk med lokale naturveiledere, fiskeoppsynet og andre som jobber med naturforvaltning i ditt område. De har ofte uvurderlig lokalkunnskap om spesifikke utfordringer og løsninger.

Miljøvennlig padling handler ikke om å begrense gleden ved å være på vannet – det handler om å sikre at denne gleden kan vare ved for både oss selv og fremtidige generasjoner. Hver gang vi velger å padle med respekt for naturen, bidrar vi til å bevare de fantastiske opplevelsene som gjorde oss forelska i padling i utgangspunktet. Det er en investering som lønner seg på alle måter.